8. okt. 2012

Hoppande glad

Dette er meg hoppande ute i hagen. Sjølvportrett utan andlet. Okei, om ein ser nøye etter, kan ein sjå litt av munnen min. Eg meiner likevel at dette er eit bra døme på nettopp sjølvportrett utan andlet. No skal eg innrømme at eg ikkje ofte er ute i hagen for å hoppe. Men i går var det herleg ute, skikkeleg fint haustvêr, ikkje det grå og regnfylte som me har hatt dei siste dagane. Me tok syklene bort til Baneheia, satte dei frå oss og tok beina fatt på ein oppkvikkande tur rundt om i løypene. Sola skein, blada på trea var både grøne, raude og gule, me såg både sopp og ender, og me hadde med oss god niste og kakao. Sundagstur med andre ord! Og då me kom heim, blei det litt hopping i hagen. Gjorde ikkje så altfor mykje resten av dagen, og høgdepunktet var definitivt andre episode av Downton Abbey. Eg veit ikkje kvifor eg er så glad i den serien, men ein ting kan eg seie: den er så utruleg gjennomført – på alle plan!

Legg igjen ein fin tanke