15. juni 2014

rosene/springer ut og du/er et annet sted

"Det regner."
"Har du fregner?"
"Du blir våt."
"Har du båt?"
"Du tar feil."
"Har den seil?"
"Det kommer en skur."
"Fisker du uer?"
"Slå opp paraplyen."
"Kommer du fra byen?"
"Du er verdens dummeste mann."
"Jaså, kommer du fra Kristiansand?"
"Du er jaggu meg spikende gal."
"Ja, jeg trives jo bedre i Arendal."

For nokre er dette berre sprøyt, for meg er dette ei herleg regle på rim og eit kjært minne. Eit minne frå dei timane me var hos mormor når me var sjuke og måtte vere heime frå skulen, eller dei dagane me berre var på besøk hos mormor fordi det var alltid så gøy. No går ikkje det lenger. I formiddag, norsk tid, sovna vår kjære mormor stille inn med hennar næraste rundt seg. Sjølv så er eg her i New York, men me reiser jo heim i morgon, så på eit eller anna vis går det greitt. Ikkje ein kjekk beskjed å vakne opp til, men eg var førebudd på det. Eg fekk tjuefire fine år saman med mormor, mange av dei med lesing frå bøkene i Mitt Skattkammer-serien (der regla ovanfor er henta frå; innleggstittelen er av Jan Erik Vold), eting av mormor sine gode horn, plukking av frukt og bær frå hagen hennar, syngje gamle songar, leike med dokker i det gamle dokkehuset og få TAB X-tra hos ho dei gongane me var sjuke. No er ikkje det meir, men minna vil alltid vere med meg. Trass i denne beskjeden, vil eg påstå at me har hatt ein fin siste dag her i storbyen med eit par karusellar, fin middag i nabolaget og mykje sol. Har også pakka litt. I morgon byrjar me på vegen heim. Kvil i fred, kjære mormor. Minna vil alltid vare. Eg vil alltid hugse deg og vere glad i deg ♥

2 fine tankar - legg igjen noko fint du også

Moder'n på Møre sa...

Så leit med Mormor, Silje! Men det er noe som de kaller "livets forgjengelighet", og vi slipper ikke unna den realiteten. Jeg kunne tenkt meg å treffe henne - den eneste ekte trønderen i familien :-) Vi kunne nok funnet noe å prate om, nesten "naboer" som vi i utgangspunktet var! Bare Trondheimsleia i mellom :-)
Nå er dere i hvertfall på vei heim, slik at du får bli med på det siste farvel. Det hadde nok ikke vært kjekt å være i New York om dette hadde skjedd for et par uker siden. Tenker på deg!

Silje sa...

Takkar for ein fin kommentar som varmar! Me er no vel heime på Sola, og her er utpakkinga i full gong. Så får me dagane litt som dei kjem...

Legg igjen ein fin tanke